Rosenes by?

Skal terroraksjonene endre Oslo fra Tigerstaden til Rosenes by?

På Lilletorget, i krysset mellom Brugata og Stenersgate/Christian Kroghs gate på Grønland, stiger en kraftfull neve med en rose opp av bakken. Skulptøren Ola Enstad fikk i sin tid oppdraget med å smykke ut det nedre torvplanet i Trekanten i Asker, men den Høyre-styrte kommunen trakk seg da skulpturen vakte sterke reaksjoner på grunn av sin provoserende utforming. Mange mente den var altfor politisk, selv om kunstneren bedyret det motsatte.

I forbindelse med sitt 100-års jubileum kjøpte Fellesforbundet den kontroversielle skulpturen, og ”Neve og rose” har siden 1990 stått foran forbundets hovedkvarter på Lilletorget  (takk til mine følgere på Twitter som bidro med informasjon om skulpturen og dens historie).

EN ROSE SYMBOLISERER så mangt. Fra gammelt av symboliserer rosen kjærlighet og skjønnhet. I gamle Rom plasserte man en villrose utenfor døren i rom der man hadde hemmelige diskusjoner (høres jo lite praktisk ut), og frasen sub rosa eller under rosen betyr å holde på en hemmelighet.

I 1997 skrev Sir Elton John om sin sang «Candle in the Wind» til «Goodbye England’s Rose» da prinsesse Diana ble drept i en bilulykke. Rosen er Englands nasjonalblomst.

ROSEN HAR OGSÅ EN POLITISK BETYDNING. Georgia gjennomførte i 2003 det som ble kalt Roserevolusjonen der statsminister Eduard Shervardnadse måtte gå.  Men innenfor den politiske sfære er en rød rose, gjerne i en hånd, et symbol på sosialisme eller sosialdemokrati. Symbolet ble adoptert av politiske partier etter andre verdenskrig, og er brukt i blant annet Storbritannia, Frankrike, Spania, Danmark, Sverige og ikke minst av Arbeiderpartiet her hjemme i Norge. Det er kanskje ikke helt unaturlig at Asker kommune reagerte på at et så politisert symbol skulle smykke det sentrale torget, og i etterklokskapens lys kan man jo tenke at den har kommet mer til sin rett der den står i Oslo i dag.

De siste ukene har blomster generelt, og roser spesielt, utgjort et sterkt symbol på den responsen Norge og våre politikere har gitt på terrorangrepet mot regjeringskvartalet og på Utøya. Bildene av de nærmere 200 000 Oslo-borgerne som sto samlet i sorg med en rose hevet i været på Rådhusplassen vil for alltid være med oss. Det vil også det havet av blomster som ble lagt ned foran Oslo Domkirke.

NATT TIL ONSDAG begynte Oslo kommune jobben med å samle inn blomster, kort, stearinlys, bamser og flagg som utenfor Domkirken. Ordfører Fabian Stang har understreket at hele prosessen med å samle inn og rydde opp skal gjøres med respekt for ofrene og deres pårørende, men også de som har lagt igjen en siste hilsen. Bamser, hilsener og andre gjenstander sendes til Riksarkivet. Stearinlysene skal smeltes om og blomstene skal komposteres for å lage jord som kan gi nytt liv.

Oslo kommune har allerede begynt å diskutere hvordan ofrene etter terroraksjonen i regjeringskvartalet og på Utøya skal minnes når terrorangrepet har kommet litt på avstand. På Twitter var det noen som tidlig tok til orde for at Stortorvet skulle skifte navn til ”De tusen rosers plass”, mens andre mener det er Rådhusplassen som burde omdøpes til ”Rosenes torg”. Noen har snakket om å sette opp en bauta eller et monument, flere vil ha en minnepark med Tullinløkka som et passende, andre har tatt til orde for å plassere tidskapsler av minner rundt hele Norge.  På NRK.no strømmer forslagene fortsatt inn.

En som har engasjert seg i dette er domprost i Oslo, Olav Dag Hauge. Han har foreslått å kompostere alle blomstene og lage en stille hage av den jorden som blir til. Selv om han sier at det ikke er viktig for ham hvor et slikt minnesmerke plasseres, opplyser han om at det er rom for en slik hage i domkirkeparken som vender ut mot Stortorvet der blomsterhavet opprinnelig var plassert.

DET ER LETT Å LA SEG RIVE MED i den spesielle stemningen som fulgte etter terroraksjonene. Det er helt riktig å ville minne de som måtte bøte med livet for terroristens ugjerninger. Men er det riktig å endre på elementer i byrommet for å markere tragedien?

Stortorget overtok som byens sentraltorg etter Christiania gamle torg i 1736. Når veiavstander til Oslo vises på veiskilt, er avstanden målt til Stortorget. Torget er storebroren til Lilletorget, der ”Neven og rosen” er plassert. Ville det ikke være galt å endre navn på Stortorget, eller Rådhusplassen for den saks skyld, som følge av en terroraksjon?

OSLO KOMMUNE SIER de henter inspirasjon og tanker fra Göteborg, der 63 ungdommer mellom 12 og 25 år i en påsatt brann i et diskotek i bydelen Backaplan. Også da møttes mennesker sammen i sorg med blomster, lys og andre gjenstander. Kommunen reiste senere et minnesmerke i sten på stedet for brannen. Det kunne jo vært en tanke i regjeringskvartalet. Samtidig ville det være en nydelig markering å gi liv til en stille hage Domkirkeparken ut mot Stortorget av jorden etter blomstene. Her er det rom for refleksjon og minner. Stearin etter lysene skal smeltes om. I Gøteborg ble dette omgjort til et lys for hver av de som døde i brannen. AUF vil utvilsomt bruke noe av de pengene de samler inn til gjenoppbygging av Utøya som et paradis for engasjert ungdom til å minnes den forferdelige tragedien som rammet nettopp dem. Kanskje en ny versjon av ”Neven og rosen” ville vært et vakkert symbol?

Oslo er og blir byen i mitt hjerte. Men jeg foreslår at vi lar Molde beholde tittelen som Rosenes by, og at vi holder fast ved Tigerstaden. 

———-

Burde vi, og i så fall hvordan, markere 22. juli? Fortell oss hva du synes nedenfor. Vi leser alle kommentarer til innleggene. Respekter uenigheter og hverandre. Unngå usakligheter, SKRIKING og sjikane – dette vil bli fjernet.

Trykk her for å bli fan av Aktiv i Oslo på Facebook.